Fanget bak en bom

Fanget bak en bom? Det høres i overkant dramatisk ut, men det er faktisk slik jeg føler det. Og det er jeg ikke aleine om. Hytteeierne i Ringsakerfjellet spreller i grunneiernes og kommunens garn. Det eneste alternativet til å komme ut av garnet er å selge hytta. For her er det diktat fra flere hold som gjelder. Hytteeierne har i realiteten liten eller ingen påvirkningskraft. Vi eier ei hytte, som ofte er plassert på grunneiers eiendom, totalt avhengig av dennes vei, bak en bom og i en kommune som har flerdoblet eiendomsskatten i løpet av få år.

Jeg velger å bli litt personlig i det følgende, for kanskje å gjøre det lettere å identifisere seg med noen av oss.

Økningen i skatter og avgifter, innføring av nye avgifter og helårsbom, har gjort at jeg ikke lenger ser på hyttelivet med samme glede som før. Fortsetter utviklinga, må jeg selge. Jeg tilhører ingen hytteadel, men er en vanlig pensjonist.

Hytta mi er ei lita, gammel plankehytte uten strøm og vann. Selv om jeg må gå en kilometer på ski fra parkeringsplassen til hytta om vinteren, grave fram døra og fyre opp minusgradene inne til levelig temperatur, så er det mitt paradis med flotte skiløyper rett ved.

Jeg klarte å kjøpe hytta i passende avstand fra Sjusjøen for over ti år siden. Det var et dødsbo og prisen var lav nok for meg.
Men så begynte avgiftshelvetet…
Politikerne i Ringsaker økte i løpet av få år eiendomsskatten til nesten det tredobbelte. Jeg betaler i dag ca 3500 kroner årlig i eiendomsskatt for mitt lille krypinn. Det er mer enn andre med luksusleiligheter i sentrale strøk betaler.
Festeavgiften økte nylig med 25%.
I år forlangte Pihl plutselig en tildels uforståelig serviceavgift på 2440 kr pr år (Kuåsen), som det fortsatt er mye strid om.
Og nå innfører grunneier også helårsbom på Storåsen med høye avgifter. Bomavgift i vinterhalvåret og parkeringsavgift kommer i tillegg.

I en avisartikkel ser jeg at daglig leder for Pihl i et intervju om innføring av helårsbom på Storåsen uttaler at man om nødvendig tar kontakt med kommunen angående punktet om bom i vegloven. Det virker som om det i såfall ville bli en ny praksis?

Vegloven paragraf 56 sier at grunneier med samtykke fra kommunen kan kreve bomavgift. Men kommunen SKAL fastsette størrelsen på avgifta og KAN sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlene. (verbene uthevet av meg)
Har ikke dette vært praktisert i kommunen tidligere? Og hvor interessert er egentlig kommunen i å blande seg inn i grunneiernes virksomhet? Jeg skulle ønske at noen gravende journalister ville dykke dypt ned i fjellheimens pengebinge å se på ulike aspekter der.

Hytteeierne tilfører kommunen og grunneier mange millioner kroner årlig. Og hva får vi igjen? Veien mellom Storåsen og hytta mi er stort sett humpete og hullete, kjørt i stykker av store anleggsmaskiner. Vannpumpene er uten vann flere ganger i året. Jeg belaster renovasjonssystemet svært lite. I tillegg til skattene og avgiftene tilfører jeg de næringsdrivende i kommunen (arbeidsplasser=skatteinntekter) mange tusen årlig.

Synes politikerne at det er greit å la grunneierne bestemme så mye som de gjør i dag og tildels styre utviklinga i fjellet? Hvem hører i det hele tatt på hytteeierne? I tillegg til de økte kostnadene, opplever vi også at hyttegrendene og fjellandskapet endrer karakter fordi det legges ut nye hyttefelt og de gamle fortettes. Det blir mindre attraktivt.

Det er synd å si det, men jeg synes både grunneiere og kommunen er blitt så grådige at det går ut over Sjusjøens gamle, gode renommé og attraktivitet. Trass i fine fjellområder med flotte skiløyper og et stort nettverk med stier og veier for vandringer og sykling.

Trist. Bare trist.

Vera Wold
Kuåsen/Kongsvinger

Debattinnlegg;

Ett svar til “Fanget bak en bom”

  1. Arnstein Hals sier:

    Takk Vera! Jeg kjenner ikke deg, men jeg støtter ditt gode innlegg fullt ut. Dette avgiftshysteriet i fjellet berører klart den enkeltes økonomi men følelsen av å bli utnyttet av grunneier gjør like mye vondt og jeg – på samme måte som deg – har mistet noe av lysten og gleden av å dra til hytta og Ringsaker fjellet. Men følelser er nok noe grunneier ikke er opptatt av ifht sine kunder – det samme er nok tilfelle i kommunen. Jeg ber alle velforeningene om å stå sammen med felles holdninger i møter med grunneier! De avgiftene som vi samlet har blitt presentert for i 2017 er uakseptable!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *