Hytteundersøkelsen fra 2017

Thor Flognfeldt, Østlandsforskning 06.02.2018
Noen oppsummeringsord om Hyttebrukerundersøkelsen på Sjusjøen
– en svært foreløpig oppsummering

Først litt om Ringsaker som  produksjonssted og reisemål

  • Den største landbrukskommunen i Norge, en stor kommune i folketall med mange ulike arbeidsplasser
  • En stor skogbruks-og fjellkommune som har mye av grunnlaget for fritidsproduksjon på fjellet
  • Norges største ”hyttekommune” – kanskje hvis vi ser bort fra de mange fritidsleilighetene i Stor-Oslo
  • Fra Mjøsa, via jordbruksområder og småbruksområder til store fjellområder – rekreasjons­vidda

Hyttekommunen:

  • Litt under 7 000 privateide hytter i hele kommunen
  • Vekst på 1.200 hytter fra 2000 til 2017
  • I undersøkelsesområdet Sjusjøen 4.200 til 4.500 hytter pluss 2.500 i resten av kommunen, bl a i de øvrige allmenningene og Pihls områder i øst, mange langs Mjøskysten

Hyttebrukerundersøkelsene:

ODH, HiL og nå også ØF har utført fire slike:  Først i 1991/92; så 2003, deretter 2010/11 og så nå 2016/17

De tre første med skjemaer i posten og returkonvolutt. Nå er porto dyrt og postgangen vanskelig så vil benyttet elektronisk skjema denne gangen.

Velforeningene og Ringsaker almenningsregistre samt adresser hos VisitSjusjøen gav oss tilgang til å lansere undersøkelsen på sine nettsider og gi muligheter til å svare, og vi fikk inn 1.456 svar de viktigste spørsmålene.

Antall svar på hvert spørsmål mye, alt etter det som hytteeierne/respondentene var interesserte i å svare på. Mange spørsmål er formulert slik at vi ønsker svar kun fra det som spørsmålet er viktig for. Vi stilte en masse spørsmål, og fikk gode svar på det mest, særlig om standard på hytta og bruk av omgivelsene.

I dag har så å si alle en eller annen for elektrisitet på hytta, 90 % av dette er fra energiselskap; 3-4 har innlagt vann fra offentlig vannverk; 80 % har vannklosett, men kun 10% har bare utedass. Mer enn 90 % har veg til hytta om vinteren og du kommer fram med bil til nesten alle hytter, men en rimelig vandretur til døra fra parkeringsplass.

Hytter brukes ofte i ovale helger, mindre enn før til lange ferieopphold. Mange av hyttene er bruk gjennom hele året, men de store besøksmånedene er juli, desember (økt mest), februar og april. Den siste måneden er avhengig av når påsken inntreffer. November og mai har minst besøk. Høst/for-vinter øker mest. 80 prosent av de besøkende bruker avspassering som grunnlag for helgebesøk.

Besøkstallet, måt i bruksdøgn,  er minst dobbelt så høyt i dag som i 1992. Vi kan trygt si at nå er det mellom 750.000 og 1 million bruksdøgn på Sjusjøen. Disse kommer fra hytteeiernes eget bruk samt fra utlån til slekt og venner. I tillegg er det mange bruksdøgn fra andre besøkende og utlån/utleie. Gjennomsnittlig bor det 2,7 personer på hytta hvert døgn den er i bruk. Dette er noe lavere enn tidligere, og kan betyr at husholdningene allment er ¨blitt  mindre, samt at mange bor på hytta når få har fri. Kontrasten er at det er ca 80.000 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Ringsaker (www.statistikknett.reiseliv ), altså under 10 % av hyttebruken når den kun er beregnet i Sjusjøenområdet. For 25 år siden var det langt flere på overnattingsbedrifter og mindre enn halvparten på de private hyttene.

Vi spør for første gang ikke direkte om ”hvor mye penger har du brukt på ulike varegrupper og tjenester”, men på ”hvor handler du vanligvis når du skal på hytte”.  (Det at det pågikk en undersøkelse av Menon om verdiskaping samtidig, spurte vi ikke direkte om forbruket. Dette skyldtes også at dette er stadig vanskeligere å beregne forbruket, siden folk betaler på så mange måter nå at de har mindre oversikt over sitt og husholdningens eget forbruk.

Men vi spør fortsatt om ”hva er viktigst for at du besøker hytta”, og hvilken kvalitet gir du ulike ”aktivitets- og opplevelsestilbud”. Gjennom 25 år ser vi at forbruket av matvarer og service hele tiden skjer nærmere Sjusjøen. I 1992 dominerte innkjøpene på eiernes hjemsted før de reiste derfra, nå skjer det meste i Ringsaker kommune., både før de låser opp hyttedøra, under oppholdet og ikke minst før de reiser tilbake. Dette skaper verdifulle arbeidsplasser.

Det er ikke for ingen ting at butikkenes åpningstider og muligheter for søndagshandel betyr mye for bruken av hyttene. Det at butikkene har muligheter til salg på kveldstid gjør at den lysere delen av dagen kan brukes til ski- og sykkelturer, mens handelen kan foregå seinere.

Vi har med opplysninger om mye annet også:.

  • Vi har en masse vurderinger av aktivitets- og opplevelsestilbudet og hvordan dette blir brukt og kvalitetene på dette. Mange har høy viktighet og får høy score for kvalitet.
  • Særlig viktig er tilgjengelighet til å komne seg rundt i naturen, skiløyper, sykkelstier og småveger rundt i området gjør dette til attraktiv natur.
  • Vi har egen undersøkelse om transportmuligheter – kanskje fører dette til bedre kollektiv transport til og fra Sjusjøen, men også til bedre intern transport i området. Det bør være mulig i framtida å komme fra mange av hyttene til butikk, skisenter og utgangspunkt for turer uten å måtte parkere biler ute i naturen.

Til slutt er det med tanker om:

Hva som er viktigst for at din husholdning bruker hytta ofte?

Hvilke produkter har største betydning før besøk, og hvordan vurderer dere ¨kvaliteten på disse.

Hvordan brukes hytta på ulike tidspunkt og i ulike sesonger?

Hva ønsker hytteeierene at det skal satses på framover?

Konklusjon:

Vi har tatt med svært mange, antagelig for mange, muligheter til å komme med personlige kommentarer. Disse er mange, og spriker gjerne. Noen er meget kritiske til både utvikling, forvaltning og de avgifter hytteeierne pålegges, både av grunneiere og av kommunen. Men minst like mange har klare ønsker om produkt- og opplevelsesforbed­ringer. Den mest markante er forbedring av vegen fra Rudshøgda, via Næroset og opp til Sjusjøen. Mange påpeker på at eiendomsskatten ble lasert for at kommunen fikk høyere utgifter på grunn av hyttene, men savner at inntektene derfra brukes til nettopp dette.

En interessant observasjon er at de som bruker treningsområdene for tidlige skigåing på høsten ikke har noe imot at ”det kreves betaling for å kunne bruke løyper” som er laget med produksjon av kunstsnø. Men det understrekes at dette må kreves inn  også av de som kommer fra andre steder enn hyttene på Sjusjøen og bruker anleggene, særlig de som ikke kommer fra Ringsaker, men på dagsturer fra de andre Mjøsbyene og hovedstaden og ikke overnatter på Sjusjøen.

Rapporter kommer etter hvert.

Thor Flognfeldt og Birgitta Ericsson, begge Østlandsforskning.

Debattinnlegg;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *