Minner fra hyttelivet på 60-tallet

Av: Marit Amlie, Kuåsen

Vi har startet på fjerde bind av vår egen hyttebokserie. Jeg tar oppfordringen og kommer med noen utdrag fra den første boka fra 60-tallet. Det begynte i 1962 da tomten ble valgt ut på Kuåsen med god hjelp av Solbakken fra Pihlske ifølge min fars beskrivelse. Min far hadde også vært i kontakt med Taraldstad som da drev Sjusjøen Handel. Taraldstad hadde ca 10 år tidligere satt opp ei lita hytte til hjelp for Ludvik Olestadengen siden den gamle hytta hans, best kjent som «Luddenhytta», begynte å bli skral. Begge hyttene står der i dag. Taraldstad stilte sin hytte til disposisjon under byggingen av vår hytte.

Hytta sto ferdig sommeren 1963. Ikke store kåken – 45m2, men et drømmested for oss, familie på fire som bodde i en liten 3 romsleilighet ved Sinsenkrysset. For oss barna ble det et eventyrrike. De voksne fortalte om Ludden og diktet nok opp en del. At Ludden også hadde en egen fiskehytte nede på Kroksjøen rørte fantasi og virkelighet sammen for oss barna. Vi lekte at de bøyde bjørketrærne var hester som vi red på.

Mygg, mat fra buss og multer

Sommerferie bød  først på masse myggestikk og et rikt fugleliv i bjørkeskogen. På Birkebeinerveien der det var hytter, kom butikkbussen med de nødvendige dagligvarer. Den stoppet på signal og vi gikk om bord og fikk kjøpt det vi trengte. Ved Kroksjøen kan jeg huske at det lå en liten kafé. En koselig dame jeg tror hun var fra Mesnalia, lagde utrolig gode wienerbrød. Endelig ble det kaldere om nettene og myggen ga tapt. Var vil heldige rødmet og gulnet multene på myra rundt åsen.

Fra hytte til hytte til hytta på Kuåsen

Litt utpå 60-tallet ble min lillebror født. Ikke så lett ble det å møte behovene til to tenåringer og en to-åring. Det endte med at mine foreldre kjørte oss to eldste til Myssuseter.

Vi hadde hørt om Trolløpet – skirenn fra Høvringen til Sjusjøen – 9 mil. Omtrent den samme distansen skulle vi to gå sommerstid ved help av Turistforengens T- merkede stier og selvbetjeningshytter. Det begynte med store utfordringer for merkingen var ikke så tydelige den gangen på vei til Eldåbu. Men vi nådde målet etter overnattinger videre på Gråhøgdbu, Breitjønnbu, Bjørgeseter og Djupsli.

Da vi nådde høydene nord for Hornsjø og skuet sørover på kjente trakter, slo det meg hvor vakkert dette området er med sjøene Reinsvann, Melsjøen og Kroksjøen omkranset av fjellene Reinsfjell, Neverfjell og Snørrvillen helt i sør.

Mye snø og vind var det før og

Solbakken fra Pihlske rådet min far til å sette opp flaggstang for å være sikker på finne igjen hytta på vinteren. At det egentlig var en god idé fikk han erfare etter mye strev med å måke for å oppdage at han hadde begynt å måke fram feil hytte.

Før 1966 måtte all parkering skje på Storåsen om vinteren. Etter 3-4 timers kjøring var det å gjøre seg klar med ski og oppakning 3-4 km til Kuåsen. Vinterferien 1965 skulle vi legge ut på denne etappen i tåke og ruskevær. Vi kom ut av kurs og mistet helt retningen og endte med å ta inn hos noen hyggelige mennesker fra Tangen som hadde hytte på Storåsen i retning mot Birkebeinerløypa.  De lot oss bli natten over.

Til å begynne med hadde vi ikke vannpostene. To steder hadde vi funnet et oppkomme med vann. Det beste stedet var helt nede på myra nedenfor Luddenhytta. Det måtte graves fram og tungt var det å frakte det opp bakkene til hytta. Men det var nok snø å ta av til smelting.

Store løypemaskiner var det ikke den gangen, men wieselspor og snøscoterspor var kjørt her og der. Men selvlagde spor ble gode å gå i noen dager ut i vinter- eller påskeferien. Vi ventet selvfølgelig på skareføre. Da var det klart for tur til Hornsjø videre til Pellestova. Til tross for at løypene ikke holdt dagens standard ble vi glad i å gå på ski, og skigleden har vært med oss videre.

De siste årene har det skjedd store endringer i vårt hytteområde når det gjelder f.eks strøm, brøyting til hyttene og flotte skiløyper. Dette hilses velkommen av de fleste. Selv ønsker jeg meg ikke tilbake til lange strekninger å gå fra bil til hytte med mye proviant for vinterferie og påske, men medaljen har jo en bakside hvis jeg støtt og stadig må svelge høyere avgifter.

Debattinnlegg;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *