EAKs merknad til komunedelplanen

2 kommentarer on “EAKs merknad til komunedelplanen”

1. Godt å se at styret i EAK er klar og tydelig i sin anbefaling til kommunen.

   Vi har oversendt merknad til kommundelplanen arkivsak 08/4075 - publiserer punktet "Sammendrag" på Birkebeineren.no

   MERKNADER - KOMMUNEDELPLAN FOR RINGSAKERFJELLET DATERT 25.3.2011

   Viser til dokumentet «Kommunedelplan for Ringsakerfjellet» datert 25.3.2011, og vil med dette brev knytte merknader til denne.

   Bakgrunnen for å knytte merknader til kommunedelplanen er at vi som hytteeiere på Kuåsen, Sjusjøen, har interesser i området. Det knyttes i hovedsak merknader til kommunedelplanens formuleringer vedrørende å føre strøm forbi Kroksjødammen. Her kan det se ut til at plan-utvalget har latt seg påvirke av at det har vært en viss splittelse blant hytteeierne hvorvidt området burde bli tilknyttet strømnettet.

   Viser til at kommunedelplanen forøvrig er svært klar og konkret i sine tilrådinger, mens det vedrørende dette tema (Pkt 4.2.4) frambringes to alternativer: «at det ikke bør føres strøm videre forbi Kroksjødammen», og «at det bør føres strøm forbi Kroksjødammen».

   SAMMENDRAG

   Merknadene omfatter i hovedsak kommunedelplanens punkt vedrørende videreføring av strømnett forbi Kroksjødammen.

   Kommunen/kommunestyret bes se bort fra utvalgets/styringsgruppens dissens vedrørende dette punkt. Kommunen bør snarest mulig avgjøre om det foreligger tungtveiende grunner til å forhindre strømtilknytning og en naturlig fornyelse/utvikling for spesifikke deler av Sjusjøen-området, når så stor del av brukerne ønsker dette. Kommunen bør se denne eventuelle avgjørelsen i perspektiv, da den tilsynelatende «ikke henger på greip» med flere av de øvrige punkt i kommunedelplanen: Eksempelvis. Punkt 3 -Kommuneplanens arealplan (Fortettings- og utbyggingsplaner(pkt. 3) , Energiforsynings energiforbruk (pkt.4.2.1/4.2.2) og Næringsliv og aktivitetstilbud (pkt 4.8.2).

   Det er foretatt spørreundersøkelse blant hytteeiere og det er ikke tvil om hva det demokratiske flertall av hytteeiere ønsker. Et helt klart flertall av hytteeierne i det aktuelle området ønsker strømtilknytning. Dekningsgrad er tilstrekkelig for strømutbygger Eidsiva Energi.

   Energiforbruk

   Kommunen ønsker åpenbart en fortetting/utvidelse av hytteområdene i kommunen, jfr pkt 3. Det er avsatt nye områder for henholdsvis 300 og 540 hytter i «nærområdet» (totalt 840 nye hytter!) og i tillegg ca 550 leiligheter med høy standard. Hvis man skal begrunne en stans av utbygging av strømnettet forbi Kroksjødammen, med kommunens målsetninger vedrørende for høyt energiforbruk, framstår denne fortettingsplanen mildest talt som et paradoks jfr. pkt 4.2.2. «Energiforbruket i hytteområdene bør ikke økes vesentlig for at kommunens målsetninger i energi og klimaplanen skal nås», og pkt 3; «Energi- og klimaplan for Ringsaker- målsetning er at utslippet av klimagasser skal reduseres og at bruket av fossile brensler skal fases ut, uten at elektrisitetsforbruket skal økes».
   Kommunen ønsker med andre ord en fortetting/nybygging av 840 hytter og 550 leiligheter med høy standard, mens kommunedelplanen «stiller spørsmålstegn» ved å tilby strøm til de eksisterende ca 470 hyttene innenfor Kroksjødammen.

   Store nybygde hytter vil åpenbart kreve økt strømforbruk i forhold til ettermontering av strøm i eldre hytter i det aktuelle området. De eldre hyttene er mindre og kravet til komfort er formentlig langt fra like høyt som ved nyoppføring av hytte. Likevel ønsker kommunen å bygge ut nye områder med hytter som krever høyt strømforbruk? Dette blir vel noe motstridende?

   Aktivitet og servicetilbud

   I forhold til kommunedelplanens punkt 4.8. framstår det som om kommunen ønsker økt aktivitet i Sjusjøen-fjellområde. Det framkommer i pkt. 4.8.2. at «Aktivitets- og servicetilbud bør videreutvikles» og «Det må arbeides for å finne områder for fortsatt utbygging hytter/leiligheter/hoteller». Et tiltak for økt aktivitet i Sjusjøen-området er å gjøre gamle hytter/området mer tilgjengelig for alle. Ved videreføring av strøm til de aktuelle hytter vil man i større grad tilgjengliggjøre hytter for eldre og småbarnsforeldre. Trolig vil totalt antall hyttedøgn øke og dermed ha innvirkning på aktivitetsnivået for området. Dette vil igjen kunne gi positive ringvirkninger for næringslivet og reiselivs-aktører i området. Hvis kommunen er «redd» for økt bruk av hyttene, hvorfor ønsker man da en økt utbygging/fortetting med tilhørende aktivitet- og
   servicetilbud?

   Miljø

   Videre bemerkes det at når man har tatt med dette punkt i kommunedelplanen (pkt 4.2.4) ikke har utredet de miljømessige konsekvenser for området- dersom Ringsaker kommune viderefører, alternativt ikke viderefører strøm forbi Kroksjødammen.

   Ser man bort fra de nostalgiske verdier ved å ikke ha strøm i området, er det trolig enklere å finne argumenter for et bedre miljø dersom området får innlagt strøm. Dagens generasjon (både yngre og eldre) har høyere krav til komfort, og strøm har nærmest blitt en selvfølge. De aller fleste hyttene i det aktuelle området har enten solcelleanlegg, vindmølle eller aggregat. I tillegg benytter mange ved til oppvarming og propan til oppvarming/matlaging.

   Av miljø/estetiske grunner ønsker man ikke vindmøller i området (jfr. pkt 4.2.1). Ved vil nok bli den viktigste oppvarmingskilden for hyttene uansett utfall vedrørende videreføring av strøm til området. Gass/propan kan være et alternativ til oppvarming og matlaging, men med åpenbar fare for brann/eksplosjon/forgiftning. Mange er «redde» for disse farene og gass/propan er derfor ikke et alternativ.
   Solcelleanlegg opplyses å gi nok strøm til belysning (jfr. pkt 4.2.1), dette medfører ikke helt riktighet. På mørke vinterdager er ikke solcelleanlegg tilstrekkelig og må kompletteres med andre strømkilder/annen belysning. Dermed står man igjen med kun ett reelt alternativ; strømaggregat. Dersom dette blir resultatet vil åpenbart den fjellets ro og skjønnhet bli besudlet med motordur og eksosutslipp. Et strømaggregat kan avgi ca 50-100 dB (100 dB=kraftig industristøy/jernbane) og vil bli svært skjemmende miljømessig i fjellheimen.
   Når det gjelder graving/kabellegging tar det relativt kort tid før sårene i naturen leges. Så estetisk/naturmessig vil ikke en strømtilknytning gi noen negative konsekvenser.

   Spørsmålet blir da: Dersom en videreføring av strømnettet ikke medfører NEGATIVE konsekvenser for Sjusjøen-området, og heller positive ringvirkninger i tråd med de øvrige politiske føringer,- bør da Ringsaker kommune forhindre en slik utbygging?

   Mvh
   Hytteiere på Kuåsen

   Svar

2. Det er bra at styret på vegne av det store flertallet blant hytteeierne som ønsker strøm,avgir en klar anbefaling overfor kommunen i denne saken.

   Samtidig tror jeg det er viktig at både styret og enkeltmedlemmer engasjerer seg i saken fram mot den politiske behandlingen av planen. Det er flertallet i kommunestyret som har den avgjørende myndigheten, ikke flertallet i styringsgruppa som har utarbeidet planforslaget.

   Selv har jeg i dag sendt denne merknaden til kommunen:

   Merknad til kommunedelplan for Ringsakerfjellet sak 08/4075

   Som mangeårig hytteeier på Kuåsen har jeg merknader til forslaget til ny kommunedelplan for Ringsakerfjellet, punkt 4.2 energiforsyning:

   Det er med stor undring og ikke så rent lite sjokk jeg oppdager at styringsgruppa i sitt planforslag som ett av to alternativer foreslår at hytteeierne på Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen i all framtid skal nektes strømforsyning til hyttene.

   Dette er overraskende fordi:

   Norsk elektrisitet basert på vannkraft og framført i bakkekabel er vel den mest naturvennlige energiforsyning man over hodet kan tenke seg. Framføring av strøm til hyttene på innsiden av Kroksjødammen vil derfor ikke i seg selv øke energiforbruket på hyttene, bare vri energibruken over på et mer miljøvennlig alternativ.

   Det er jo ikke slik at hyttene i dag er uoppvarmet. De varmes opp med ikke-fornybar, forurensende fossile brennstoff i form av fyringsolje, parafin, diesel og propan. I tillegg brukes selvsagt ved, som riktignok er en fornybar ressurs, men som like fullt medfører utslipp av forurensning og CO2 til omgivelsene. Dagens oppvarmingsalternativer medfører dessuten en ikke ubetydelig støyforurensning i området, ved at stadig flere hytteeiere tar i bruk til dels kraftige dieselaggregater for å produsere sin egen elektrisitet. Bruken av slike aggregater vil åpenbart øke kraftig i årene som kommer, dersom det nå blir satt bom for framføring av elektrisitet.

   I kommunedelplanen påpekes det videre at energiforbruket i hytteområdene ikke bør øke vesentlig dersom kommunens målsettinger i energi- og klimaplanen skal nås.

   Det er ikke vanskelig å slutte seg til at det er en global målsetting å begrense økningen i verdens energiforbruk. Men hvis formålet er å begrense energiforbruket knyttet til nordmenns – derunder hytteierne i Ringsakers – fritidsbruk, oppnår kommunen neppe hensikten ved å nekte framføring av strøm forbi Kroksjødammen. Det er nemlig et faktum at hytter med lav standard har færre bruksdøgn i året enn hytter med en noe høyere standard. Vi vet også at befolkningen generelt får stadig mer fritid, og et stadig økende velstandsnivå gir samtidig økte muligheter til å utnytte denne fritiden.

   Spørsmålet kommunen bør stille seg er derfor hva som vil skje hvis hytteeierne i Ringsakerfjellet begrenser bruken av hyttene, fordi mange etter hvert føler at bruken er for tungvint og standarden for lav. Hvis hytteeierne holder seg hjemme i egne boliger i ferien reduseres naturlig nok energibruken knyttet til fritiden. Det er imidlertid lite trolig. I den grad nordmenns fritidsvaner er et energiproblem, er dette problemet knyttet til at stadig flere har råd og anledning til å reise langt, og lengre enn langt, for å oppleve en spennende ferie. Hvis hytteeierne i Ringsakerfjellet legger noen færre bruksdøgn på hyttene, og desto flere fritidsdøgn på Bali, Honolulu eller på cruise til Antarkis, har kommunedelplanen i hvert fall ikke oppnådd å redusere verdens energiproblemer.

   Å nekte strømforsyning på innsiden av Kroksjødammen vil i tillegg til å redusere bruken av hyttene, selvfølgelig også få negative ringvirkninger for Ringsaker kommune og kommunens næringsliv. Færre bruksdøgn betyr færre kunder i butikkene, færre besøk på spisestedene, mindre etterspørsel etter hytteservice og håndverkstjenester. I den grad hyttene forfaller vil selvsagt også kommunens skattegrunnlag bli negativt påvirket, ved at inntektene fra eiendomsskatten på sikt vil bli redusert eller i hvert fall øke mindre enn den ellers kunne ha gjort.

   I tillegg til de åpenbare fordelene for miljøet og kommunens næringsliv, bør det for kommunestyret også ha betydning at den nylig gjennomførte spørreundersøkelsen viser at det er et klart flertall av hytteeierne som ønsker sikker og miljøvennlig elektrisitetsforsyning til sine hytter.

   Dersom Ringsaker kommune er bekymret for energibruken i sine hytteområder, må det for øvrig være tillatt i stille spørsmål ved hvorfor kommunen da i løpet av de siste årene har tillatt en til dels betydelig utbygging av store høystandardhytter, som har boligstandard og vel så det, både på Sjusjøen, ved alpinanlegget i Mesnalia og muligens også andre steder.

   Uten at det er et avgjørende argument vil jeg avslutningsvis påpeke at det i snart to generasjoner har vært en uttalt forutsetning at strømmen også skulle føres til våre hytteområder. Da foreldrene mine bygde på hytta på slutten av 60-tallet, fikk de opplyst fra grunneier Philske at det neppe var nødvendig å bygge pipe på tilbygget, fordi strømmen nå ville bli bygd innover fjellet i løpet av noen få år. Vi har med andre ord ventet lenge på strøm.

   Oppsummert: Alle relevante argumenter taler for at kommunestyret i punkt 4.2.4 bør velge Alternativ 2: ”Det bør føres strøm videre forbi Kroksjødammen”.

   Hilsen
   Morten Dagre (sign),
   hytteeier på Kuåsen.

   Svar