Notat fra møte med Ringsaker kommune

Sjusjøen Vel
Rømåsen og Natrudstilen Vel
Elgåsen Aksjøen Kuåsen Vel
Ljøsheim og Omegn Velforening

NOTAT

 Skrevet med bakgrunn i møte Velene hadde med Ringsaker Kommune 23.06.2017

Til stede fra Ringsaker Kommune:

Assisterende rådmann Espen Hvalby, Strategisjef Alf Thomassen, Plansjef Anne Gunn Kittelsrud, Næringssjef Tor Rullestad og Samfunnsplanlegger Ole Roger Strandbakke.

Til stede fra Velene:
Jan Ove Holmen, Sjusjøen Vel
Erik Øiesvold,  Rømåsen og Natrudstilen Vel
Erik Helli, Elgåsen Aksjøen og Kuåsen Vel
Børre Skjønsberg, Ljøsheim og Omegn Vel

Møtet var kommet i stand etter felles henvendelse fra alle Velene, og innsendt forslag til hvilke temaer vi ønsket å få belyst. Temaene var følgende:

• Ringsaker er, ved siden av å være en stor jordbruks- og industrikommunekommune, også landets største hyttekommune. Hvordan ønsker kommunen å samarbeide med lokalbefolkningen, hytteeierne og andre brukere av fjellet, om den kraftige utbyggingen vi nå ser i fjellregionen?
  Her det ønskelig med en belysning av hva hytteeierne betyr for kommunen økonomisk, og hvilke utfordringer kommunen mener å se med den stadig økende aktiviteten.
• Kommunen har brukt, og bruker mye ressurser på utbygging av byene Brumunddal og Moelv med stor vekt på at lokalbefolkningen skal føle stolthet og velvære i hverdagen. Mener kommunen at samme tankegang blir lagt til grunn i tilretteleggingen av de mest besøkte møteplassene i fjellet?
• Er det aktuelt for kommunen å i initiere en felles kommunal arealplan for fjellregionen med Lillehammer og Øyer?
• Det er nå i loven om eiendomsskatt, åpnet for at fritidseiendommer kan bli fritatt for denne skatten. Er det en aktuell problemstilling i Ringsaker? Eiendommene i Ringsaker skal nå takseres på ny. Vil det føre til økte verdier på hyttene, særlig i de mest populære områdene?
• Skiløypen på Sjusjøen har etterhvert blitt en egen, og meget verdifull merkevare for Ringsakerfjellet. Legger en til grunn at grunneierne henter nær hundre prosent av sine inntekter fra hytteeierne, er det de samme hytteeiere som betaler det alt vesentlige av brøytingen. Flere hundre tusen bevilges fra Velene og mange hytteeiere er medlemmer av Sjusjøen og omegn Skiforening. Dagsturistene bidrar lite. Er det slik vi skal fortsette?
• Fylkesveien/gang- og sykkelveier.
• Ønsker kommunen å legge sterkere føringer på arkitekturen i fjellet?
• Kommende planer for videre utbygging av VA.
• Kan det være aktuelt for kommunen å formalisere samarbeidet med hytteeierne gjennom et eget kontaktutvalg utpekt av Velene?

Innledningsvis ble det understreket den store betydningen det har for kommunen å skape arbeidsplasser, sikre gode skoler og omsorgstjenester. Kommunen ønsker å stå fram som attraktiv og offensiv med hensyn til vekst.

Kommunen ønsker å dyrke fram det unike og stikkord her er Mat, Mjøsa, Prøysen og Sjusjøen. Det ble presisert at Sjusjøen som landskjent turistdestinasjon med stor byggeaktivitet har stor betydning for kommunen og dets næringsliv. Kommunen ønsker hyttefolket mer enn velkommen til å benytte seg av alle aktivitetstilbud som finnes overalt i kommunen til alle årstider.

Utviklingen på Sjusjøen og fjellet forøvrig er forankret i kommuneplanenes arealdel for perioden 2014-2025. Planen rulleres hver fjerde år og fornyes hvert tiendr år. Det kan bygges 2100 nye boenheter i fjellet i perioden, ca 800 i Ljøsheim-området og resten i Sjusjøområdet. Av de siste er det godkjent 160 nord for Graaten, fordelt på Lunkelia og Kroksjølia. I store deler av Sjusjøområdet er det nå åpnet for et byggeareal på 150 m2 BRA. På spørsmål ble det fra kommunen svart at det svært synlige uttaket av myr i Gutulia og nå der det gamle Høyfjellshotellet lå, ikke på noen måte er heldig. Vi kan tilføye at her er det ikke arbeidet grundig nok verken fra utbyggere eller kommunen.

Lunkelia utbyggingen ble ikke kommentert på annet vis enn at hele arbeidet mer eller mindre er nullstilt, og at de fortsatt venter på planprogrammet som skal vedtas før konsekvensanalysen. Reguleringsplanen for Kroksjølia er lagt ut til offentlig ettersyn.

Kommunen vil ikke ta noe initiativ til å få utarbeidet en felles arealplan for fjellregionen sammen med Lillehammer og Øyer. Det mener vi er synd, og det er å håpe at dette lettere kan la seg gjøre nå som Oppland og Hedmark fylker blir sammenslått. Initiativet må nok i tilfelle komme fra oss.

Det ligger i arealplanen at området sør for Natrudstilen, helt ned til Mesnali, vil få sterk vekst. Her legges det til rette for flere hundre hytteenheter. Disse beboerne skal også gå på ski innover fjellet, og intern forflytting med bil i områdets vil øke betydelig. Dette sier kommunen de er klar over, og at det arbeides med felles kommunikasjon internt i området.

Kommunen ønsker at Sjusjøen skal ha et synlig sentrum og at dette skal være i Graaten-området. Bygging av flere leiligheter, overnattingssteder og ulike servicetilbud er derfor ønskelig. Samtidig ble det understreket betydningen av å bevare de gjenværende setermiljøene i dette området.

Et eller flere høyhus på åtte etasjer er lansert av Arthur Buchardt og dette krever ny reguleringsplan for området før det eventuelt kan behandles. Uten at det ble sagt, leser vi ut at det vil bli gjort. Vi signaliserte at dette er planer som knapt kan tas seriøst.

Veistandarden opp til Sjusjøen gjennom Åsmarka har i flere år vært dårlig og nå ser det endelig ut til at den skal få nytt dekke. Trafikksituasjonen intern på Sjusjøen er ikke tilrettelagt for myke trafikanter og dette har vært kritisert i årevis. Nå er det inngått en avtale mellom de tre grunneierne og kommunen om at det skal legges til rette for gang/sykkelveier før å kan settes ut flere tomter, såkalt rekkefølgekrav. Da velger vi å tro at forholdene vil bli bedre etter hvert.

Skiløypene er Sjusjøens merkevare nr 1. Løypekjøringen koster årlig godt over kr 3 mill og finansieres nærmest i sin helhet fra hytteeierne. I det forutsettes at grunneierne henter sine inntekter fra hytteeierne. Kommunen gir et årlig tilskudd til Ringsakfjellet Drift på ca kr 190.000. Dette mener vi bare er en symbolsk sum. Løypene er åpne for alle og det ble sagt at det ikke skal koste noe å gå på ski. Det er en interessant uttalelse særlig med tanke på at grunneierne øremerker en viss andel av serviceavgiften nettopp til kjøring av skiløyper.

Selv om det nå er tillatt å frita fritidseiendommer for eiendomsskatt, har ikke kommunen noen planer om det. Eiendomsskatten er en viktig finansieringskilde for kommunen og utgjør årlig kr 113 mill., derav kr 26 mill fra hytteeierne. Det er nå ti år siden grunnlaget ble fastsatt og alle hytter skal på ny besiktiges for deretter å fastsette nytt grunnlag. Det ble sagt at dette ikke er forventet at de totale inntektene til kommunen skal endres vesentlig, men at det kan bli individuelle justeringer. Her vil vi følge med.

Vanntilførselen er nå helt utnyttet og nytt vannverk er under med inntak fra Nord-Mesna.

Kommunen ser på Destinasjon Sjusjøen som et viktig koordineringsselskap for markedsføring av Sjusjøen, hvor alle interesser møtes. Kommunen yter et  tilskudd i 2017 på ca.kr 268 000. I tillegg er det bevilget ca kr 300 000 til ulike tiltak/arrangement. De totale kostnadene i Destinasjon Sjusjøen var i 2016 i overkant av kr 3 mill.

Kommunen ønsker å arbeide sammen med velforeningene og ser dem som viktige høringsinstanser i utbyggingssaker. De ser ikke for seg et formelt kontaktutvalg, men at møtene blir holdt etter hvert som sakene melder seg. Det er flere etater i kommunen det kan være aktuelt å ha  møter med. Dørene står åpne.

Tilrettelegging og utvikling i fjellet er grunneiernes oppgave. Kommunen vedtar planer og godkjenner utbygging i henhold til disse. Kommunen kan ikke påvirke kostnadsnivået.

Vår oppfatning er at dette ble et ryddig møte og vi møtte godt forberedte ledere fra kommunes administrasjon.