Service på Sjusjøen

Service på Sjusjøen

Ordet service er utledet av det latinske servitum betyr slaveri. I dagligtale betyr ordet «det å gjøre noen en tjeneste», fordi du mener du bør gjøre det, uten å vente noen betaling for det.

Hvorfor grunneierne på Sjusjøen har valgt et slikt uttrykk for en avgift de har pålagt festerne, og som jeg har utdypet med Brøttum almenning, er dekning for vedlikehold av vei, vannposter for de som ikke har innlagt vann, samt bidrag til stier, løyper og løypekjøring.Det er på det rene at grunneierne har rett til å kreve deltagelse av vedlikeholdet av vei da i henhold til Veglovens #54. Selv har jeg derfor gått med på et omforent beløp til Brøttum for bidrag til vei, selv om dette er for stort i henhold til Veglovens bestemmelser.

Der det settes opp bom, skal kommunen avgjøre om gebyret er relevant. Der det er private eiendommer som benytter seg av veien, har disse plikt til å delta i et vedlikehold av veien i henhold til Veglovens # 54. Der skal vedlikeholdet deles på brukerne i forhold til den bruk hver enkelt har. Tilskuddet til vedlikehold for de enkelte skal bringe utgiftene i null, regnskap skal legges frem for et Veglag.
Blir man ikke enige om fordelingen skal Hedemarken Jordskifterett komme inn i bildet.

Det er dette med fordeling av utgifter til veg som skal fordeles etter bruk. Med det konglomerat av veier som etterhvert har oppstått på Sjusjøen, har jeg forståelse for at det kan være vanskelig å beregne hver festers reelle andel, med opprettelse av Veglag. Det er desto større grunn til at denne avgiften blir moderat, beregnet på skjønn.
I dag foregår det på disse veiene en formidabel bruk i form av gravemaskiner og andre tunge kjøretøyer på oppdrag fra grunneierne. Det er derfor naturlig å spørre seg om fordelingen av utgiftene fordelt på festerne er riktig, særlig fordi vi ikke får innsyn i utgiftene.

Denne bestemmelsen har grunneierne på Sjusjøen fullstendig omgått, og selv innsatt en avgift som til og med er påført utgifter til andre formål, så som opparbeidelse av stier og brøyting av skiløyper. De siste anførsler har ikke grunneieren hjemmel for å kreve. På Sjusjøen er det almenningsbestyrerne som blir profilert når ting skjer.

I vikeligheten er det Ringsakers bønder representert ved advokat og eier av gård på Helgøya, Marianne Olssøn som er primus motor. Styreleder i Phil AS, og sitter også i styret for Ringsaker almenning. De store gårdene på Ringsaker er vanligvis med både i Phil AS og i Ringsaker almenning, en næring som er Norges mest subsidierte.
Marianne Olssøn, som advokat i firmaet Mageli, er jeg forbauset over hvis hun fremmer denne saken for for retten. Jeg håper at hun har alle bøndene i Ringsaker bak seg i en slik avgjørelse.

I Ha, 23 ds.sier Erik Neby at han ser frem til å møte i forliksråd og i retten. Det er på tide at denne såkalte serviceavgift blir vurdert av jurister, men egentlig burde dette vært ordnet opp i før det gikk så langt. Jeg håper alle de andre som ikke betaler, benytter seg av det samme.

Phil må da sende ut 300 forliksklager, og kanskje med etterfølgende rettssaker. Velforeningene burde jo forlengst ha sørget for juridisk bistand slik utviklingen etterhvert har blitt på Sjusjøen på flere områder. Velforeningene er bare frivillige medspillere, hytteierene på Sjusjøen burde derfor organisere seg, og ansette advokat.

Tungtransporten har jo også satt sitt preg på fylkes- og kommune-veiene, og jeg har ikke sett at det noensinne blir fortatt vektkontroll.
Veiene er nedkjørt og ødelagt, i utgangspunktet er det vi skattebetalere som til slutt får regningen.

I Sjusjøparadiset Iler Anita i Ringsaker kommune til med Sten til byrden. Vi som er så «heldig» å ha hytte i området, betaler eiendomsskatt til Ringsaker kommune. Disse pengene ser vi ikke en øre igjen av. I tillegg betaler vi jo for vann og kloakk. Renovasjonsavgiften er en sak for seg selv. Anita, ta deg en tur opp og se med dine egne øyne hvem som fyller containerne der oppe. Plassen er grei nok,
men skal jeg være med å betale for entrepenørene på fjellet som kaster alt sitt avfall her. Er ikke det ditt ansvar å passe på ?

Så kan det jo se ut som om det bare er penger det dreier seg om. Men her tror jeg det mer er forholdet til anstendigheten. Festerne føler seg urettferdig behandlet, og det som skulle være et ferie- og fristed blir en belastning. Ringsaker kommune, arbeiderstyrt, er innhenting av penger i fjellet blitt en hjertesak for dere? Og dere bønder i Ringsaker, har dere ikke nok erfaring med den gamle husmanns-ordningen?
Er det nødvendig å videreføre det til festetomter på Sjusjøen?

Herman Lunde

Debattinnlegg;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *